I går kveld gikk farmor bort. Hun hadde vært dårlig lenge.
Selv har jeg ikke sett henne på flere år (sånn går det når man bor i utlandet). Sist jeg snakka med henne var for ca 2 år siden når jeg ringte henne og fortalte at jeg skulle gifte meg og at hun var hjertelig velkommen. Hun kunne ikke komme pga alder og skrøpligheter, men det var veldig koselig å snakke med henne. <3
Jeg tror jeg kommer til å huske farmor som jeg kjente henne som barn. Hun lagde verdens beste supper og hadde alltid godteri fra danskebåten. Jeg var også med på en danskebåt tur sammen med henne. Det var gøy. Tror bare det var Pappa, Farmor og jeg. Farmor var tynn som en høvelflis og røyka rullings. Hun likte godt å reise til syden å sole seg og hadde en forkjærlighet for såpeserier. Sigmund og jeg fikk i noen år matcende skoleklær til første skoledag. Det var stas. Da vi gikk i kirken i Hekkveien i Oslo brukte vi å reise innom henne på søndagene. Det var veldig koselig og alltid stas å reise til Farmor. :) Hvil i fred kjære Farmor.
Når folk dør går det opp for en hvor kort livet egentlig er. Hvor viktig det er å ta vare på tiden vi har fått. Jeg kunne ønske jeg kjente farmor bedre.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar