I natt fikk Robert vekke meg. Jag snakka i søvne igjen og var rett før jeg begynnte å gråte. :P
Jag drømte at vi var på besøk hos Robbans bror og hans familie (som vi er) men at de ikke bodde på Gotland, men på en annen planet. Den planeten bestod bare av vann. Så her var vi alle på en liten båt som hade et telt som tak. Etter at vi reiste hjem skulle de få besøk av en man som skulle sove på deres soffa noen dager. De hade funnet et sted som han kunne ta båt til (kollektivtransport..). Men da han hadde kommet fram til den plassen så de at det var veeeeeldig langt borte. Og om han skulle hut måtte han hoppe ned et vannstup på 2 km.
Så drømte jeg at jeg ble syk og måtte på sykehus. Så da fikk vi ta båten til sykehusbåten. Der ble jeg møtt av leger og sykepleiere som hadde på sig Thomas toget- og Ole brum-pysjamaser. De undersøkte meg og konkluderte med at jeg hadde vann i lungene. Det måtte ut. De la meg ned på en benk og spente meg fast. Så tok de opp en stor borremaskin. Sånn som man skrur inn skruer med i veggen blant annet. Jeg sa att jeg må på do og tisse ellers kommer jeg til å tisse på benken jeg ligger på. Så da slapp de meg løs og jeg fikk gå på do. Men jeg måtte ikke på do, jeg skulle rømme fra disse pysjamaskledde sykehusfolka! De skulle ju borre meg med en maskin fra Bosh eller Black and Decker eller lignende. De skulle borre in igennom ribbeina og ta vannet ut i en liten kopp.
Men det var ikke så lett å rømme fra en båt. Ute på havet var det storm, vått og kallt og høye bølger. En sikker død med andre ord. Så jeg fikk fint gå tilbake til operasjonsbenken. Da de fant meg igjen og skulle legge meg ned på benke ble jeg kjempesint skrek og ropte at de var gale og at de hade på seg stygge klær og at de så ut som forvokste barnehagebarn! Da de hadde tvunget meg ned på benken sa jeg unnskyld, og at jeg bare var redd og spurte fint etter bedøvelse. Det var ikke aktuellt. Så tokk de opp borremaskinen. Brrrrrrrrrr! "Nej! Det kan dere ikke gjøre, SLIPP MEEEEEEG!"
Da vekker Robban meg.. "Sigrid? Sigrid? Darling!"
Jeg var nesten på gråten. Men synes nå at drømen er mest intressant. For veldig mye kan forklares.
Robban køpte i går en borremaskin fra Bosh.
Et nært familiemedlem har vært på sykehus og blant annet var det snakk om noe vann i lungene.
Noen av barna her har pysjamas med Thomas toget.
Vi er på Gotland. Det er en øy. Her kaller de resten av Sverige for fastlandet ( = vi er ikke på fastlandet). Vi fikk ta en båt i tre timerr for å komme hit.
Det jeg ikke kan forklare er denne mannen som skulle komme på besøk, men kanske det er noe underbevisst om at jeg ikke stoler på GPS-er, ettersom de kan vise feil.. kanskje?
Godt at jeg har en snill mann som vekker meg når jeg har mareritt! :)
Stackars dig lilla Siggedarling! Du måste nog passa på att ta det lite lugnt också ett par timmar någonstans på den vackra ön medan ni har tid.
SvaraRaderaKraM
Nej då..! Jag njuter av tiden vi kan ha tillsammans med Daniel, Kat o barnen. Nu har vi fått upp 6 gipsplattar. :)
SvaraRaderaVi æker hit igen en annan gång och får prioritera lite mera "semester" då :P
Det var da helt ekstremt!
SvaraRaderaJeg har ofte sånne drømmer hvor jeg skjønner med en gang hvorfor jeg drømte det jeg gjorde...
Natt til Mandag drømte jeg at en lege (som virka litt tvilsom, når jeg tenker meg om) fortalte meg at jeg bare hadde 4-5 dager igjen å leve. Jeg var helt fortvila, og så fant jeg ikke mobilen min, så jeg kunne ikke ringe niichan eller familien og fortelle det. Resten av drømmen var at jeg prøvde å finne veien hjem - ikke bare var jeg uten mobil, jeg var jo ikke hos PCene mine heller, og ikke noe internett. Jeg var helt alene med den forferdelige nyheten og jeg hadde ingen jeg kunne snakke med det om. Rett før jeg våkna tenkte jeg at det var så veldig synd at jeg skulle dø før mormor og morfar, for de trenger meg jo.. og så tenkte jeg at jeg må ihvertfall komme meg hjem og slette all pornoen jeg har på PCene mine, i tilfelle noen går gjennom tingene mine etter at jeg dør. :P
Og jeg vet akkurat hvorfor jeg drømte det. Kvelden før var det rollespill, og jeg spilte Nashira, som var født som normal dødelig, men for noen år siden ble hun "teknisk udødelig" (dvs. hun blir ikke eldre; hun kan selvfølgelig bli drept som alle andre) og for ikke så lenge siden fant hun en bok fra framtiden som var utgitt etter at hun døde, og det var jo et forferdelig sjokk og hun hadde ingen hun kunne snakke med det om.. Men den boka er fra kanskje 70 til 120 år inn i framtida, så hvor jeg fikk 4-5 dager fra aner jeg ikke..
Det var godt å våkne og vite at jeg ikke har forlatt Brosvika på over en uke og at i virkeligheten har jeg ikke en surklende lyd i brystkassa og det var bare en dum drøm.
::klem::