I går hadde Robban og jeg en herlig kveld. Först så vi på smalville. Snakka og lo. Deretter ble vi sittende i soffaen og se på "The perfect storm". Jeg har sett den för og sa til Robert at jeg ikke huska hva som skulle skje (jeg bruker å glemme filmer etter ca 2 uker), men at jeg husker at det var fare for gråting på slutten og at noen dör.
Og jo - jeg hadde rett. Og jeg gråt og gråt! Fordi... "..men, George Clooney kan jo ikke DÖÖÖ!" Buhuhuh! Jeg gråt så mye at jeg begynte å le - for det er jo ganske komisk at jeg er 24 år og gråter av en film så mye at det er på randen til hyperventilering. Haha.. Jeg fikk Robban til å filme, men det ble inget bra.
Jeg som trodde jeg var söt når jeg gråter.. (det har jeg fått höre flere ganger, faktisk.. vet egentlig ikke om det er noe å väre stolt over men..). Da jeg så på filmklippet så jeg alt annet enn söt ut. Så det klippet skal jeg spare dere for.
I natt drömte jeg om denne himla stormen igjen. Uff.. Nei. Jeg er nok en landekrabbe.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar