måndag 22 november 2010

å grue seg

Noen ganger gruer man seg. Til å møte noen. Ellet til å gjøre noe.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har grua meg til å oversette et par av tekstene, bare fordi jeg ikke vet så mye om papegøyer for eksempel. Men alt man trenger å vite står jo i teksten. Nå som jeg har kommet til disse "grue seg tekstene" ser jeg at de ikke var så mye å grue seg til allikevel.

Hvor ofte er det ikke vi bruker negativ energi og tanke på å grue oss til saker og ting som egentlig ikke er noe å grue seg til. Det er kanskje ikke noe man gleder seg til, men man behøver jo ikke grue seg av den grunn.

Vansligheter og problemer kommer man over i livet uansett, men det hjelper ikke å grue seg til det. Noen ganger få man bare lukke øynene og hoppe. Som når man skulle hoppe fra 5-meter'n på badeland med klassen på barneskolen. Hoppe, lande og svømme trygt til land. Det verste som kan skje er et blåmerke. Blåmerker går over.

Jeg skal prøve å slutte med å grue meg.. haha, selv om jeg ikke ser fram imot den siste heste-teksten. Haha! Det gjør jeg det igjen. Jeg skal ikke grue meg. Jeg skal bare hoppe!

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar