Musikkens påvirkningskraft..

Musikk kan ha utrolig stor pavirkningskraft på mennesker. Nylig leste jeg blant at musikk kan ha samme smertelindrende effekt som for eksempel panodil og ibux. Vi har jo også hørt historier fra irak-krigen der amerikanske soldater brukte heavy metall blant, annet Metallicas låt enter sandman (om jeg ikke husker helt feil), som tortur for å få irakiske fanger til å tilstå. Jeg tror fangene får samme reaksjon som meg når jeg hører the ketchup song, det er som om ørene begynner å blø og jeg får mest lyst til å hoppe fram for et tog – i fart.

Heldigvis er musikk, som oftest, noe positivt. Musikk kan få en til å slappe av, det er en av grunnene til at det spilles panfløyte- eller «enya-musikk» når man står i heisen, eller når man er på spa. Om dette fungerer på alle, er jo en annen sak. På meg fungerer det utmerket, jeg blir trøtt og får lyst til å dra fram suttekluten – jeg blir som et søvning lite barn (det er kanskje også en grunn til at jeg alltid sovner når jeg ser på Ringenes Herre).

De er spesielt en gruppe mennesker der musikkpåvirkningen har vært svært tydelig de siste årene, nemlig EMO-kidsa. De hører bare på deppe-musikk, og som et resultat av det føler de at «hele verden hater meg». Det skulle nok jeg også føle om jeg bare hørte på samme depressive musikk. Hvor har det forresten blitt av alle emoene? Jeg tror jeg ikke har sett en på nesten ett år. Er det virkelig slik at de faktisk har utryddet seg selv?

Det er nok bra at jeg aldri har hatt emo-tendenser, for jeg vet selv at jeg påvirkes uhyre lett av musikk. Korpsmusikk for eksempel. Korpsmusikk er for meg entydig med 17. mai. Jeg ELSKER nasjonaldagen! Finnes det noe bedre enn å masjere etter et skolekorps, i allslags vær – sol, regn eller i tordenstorm i en bunad som sikkert veier fire kilo, og med bunadsko som gir gnagsår?  Er det 17. mai, så er det 17. mai.

Overraskende nok er det ikke slik at jeg setter på en CD med Ullenskaer janitsjarorkester når jeg kommer hjem på kvelden. Men korpsmusikken er på en eller annen måte med til å definere meg som nordman. Den får meg også til huske herlige minner fra opp igjennom årene da vi har hoppet sekkeløp og gikk på stylter, men også den gangen jeg løp ut i 17. mai-toget kliss naken (nei, jeg var ikke russ, jeg var 6 år – og veldig ivrig).

Mitt tips til alle er å høre på musikk du synes er bra. Det spiller ingen rolle hva andre synes, så lenge det er musikk som får deg til å føle deg glad. Dette tipset har forresten bare et unntak – las ketchup!